Det var tidlig høst og jeg, Geir, dro ut en vakker høstmorgen sammen med Kasper. Jeg reiste opp til et område i nærheten av hytta mi. Der hadde jeg tidligere den sommeren sluppet to hareunger. Vi kom inn i et område og Kasper viste tegn til fot. Jeg satte meg ned i en lysning. Kasper forlot plutselig foten og ble borte. Litt irritert på bikkja måtte jeg langt av gårde for å hente han. Motvillig ble han med tilbake. Kasper tok etter hvert ut haran og jaga i halvannen time. Forholdsvis fornøyd tok med meg Kasper ned på hytta for å ta kaffe og mat på terrassen før hjemreise. Jeg oppdaget mens jeg satt der at det var blod på terrassen der Kasper hadde ligget. Etter nærmere titt på bikkja fant jeg flere sår, både i nakke og rygg også i bringa. I stedet for å sette nesa hjem ble det en tur innom veterinæren. Der ble det konstatert 9 sår i alt – alt å dømme etter GAUPE-klør og tenner. Kasper fikk renset alle sår, antibiotika-kur og krage. I følge gaupeforskere i området hadde ei hunngaupe tilhold i dette området sammen med tre unger. Kanskje ikke så rart at Kasper rømte området!