Historier

Det er alltid moro å sette ord på opplevelser man har hatt i skauen. På denne siden vil vi prøve å samle historier som vi har opplevd igjennom mange flotte dager på jakt.

Hyggelig om du legger igjen en "tommel opp" hvis du liker siden!


GOD FORNØYELSE !

Dette hendte en jaktdag i Hede i Härjedalen. Vi hadde parkert bilen ved Knackelvallen og slapp Luzzerek ut av bilen. Det gikk ikke mer enn ti minutter før hara’n var på beina. Losen gjallet og Geir delte ut poster; han gikk til uttaket og jeg sto igjen i veien. Det gikk ikke lenge før jeg fikk se hara’n komme mot meg i veien – det var en liten tass – men jeg gjorde meg klar. 50 meter før min post hoppet hara’n av veien. Luzzarek var ikke langt bak. Jeg fulgte godt med på hvor hara’n hoppet av veien. Luzzarek begynte å ringe – men fant ikke ut av det. Geir kom ut på veien og skjønte like lite som meg. Vi gikk der i veien og i veirenna for å forsøke å få en forklaring på hvor hara’n hadde litt av. Det var barmark og vi hadde derfor ingen spor å gå etter. Etter 20 minutter hadde vi begge nesten gitt opp da Geir plutselig sier; ”Se der!”  I veikanten lå hara’n å trykka..Ikke rart at ikke Luzzarek fant ut av det når han ringa rundt – hara’n hadde ikke forlatt veien! Vi viste Luzzarek hvor hara’n lå – og da låt det igjen! Hara’n la på sprang for livet, men en losende luzerner etter seg - hara’n gjorde en sving og bikkja var bare 5 meter bak. Det gikk som det måtte gå – Luzzarek tok hara’n selv og vi måtte finne ny fot et annet sted!

Det var tidlig høst og jeg, Geir, dro ut en vakker høstmorgen sammen med Kasper. Jeg reiste opp til et område i nærheten av hytta mi. Der hadde jeg tidligere den sommeren sluppet to hareunger. Vi kom inn i et område og Kasper viste tegn til fot. Jeg satte meg ned i en lysning. Kasper forlot plutselig foten og ble borte.  Litt irritert på bikkja måtte jeg langt av gårde for å hente han. Motvillig ble han med tilbake. Kasper tok etter hvert ut haran og jaga i halvannen time. Forholdsvis fornøyd tok med meg Kasper ned på hytta for å ta kaffe og mat på terrassen før hjemreise. Jeg oppdaget mens jeg satt der at det var blod på terrassen der Kasper hadde ligget. Etter nærmere titt på bikkja fant jeg flere sår, både i nakke og rygg også i bringa. I stedet for å sette nesa hjem ble det en tur innom veterinæren. Der ble det konstatert 9 sår i alt – alt å dømme etter GAUPE-klør og tenner. Kasper fikk renset alle sår, antibiotika-kur og krage. I følge gaupeforskere i området hadde ei hunngaupe tilhold i dette området sammen med tre unger. Kanskje ikke så rart at Kasper rømte området!